Sachsenhausen - oppdatert kl 18.30

Det er lørdag 2.10 og nest siste dag på turen, og etter to dager med litt lettere program fikk vi krigens alvor i ansiktet med full styrke etter besøk i Sachsenhausen og Ravensbrück.

Dagen startet imidlertid på vanlig vis. Etter frokost i Berlin dro vi mot den lille byen Oranienburg og fangeleiren Sachsenhausen.

Dagens rettighet dreide seg om at ingen må holdes i slaveri eller trelldom, og at alt slaveri er forbudt.

I”gullkornet” snakket Egil om å ta hverdagen med et smil og ha toleranse og hjerterom – ord som går rett inn i det vi alle er på akkurat nå – nemlig toleransereise. På vei til leiren fikk vi også se en film der norske veteraner fortalte om sine opplevelser i tysk fangenskap.

I Sachsenhausen lovet Egil oss norsk guide, og norsk guide ble det. Men mange ble overrasket da det viste seg at den norske guiden var ingen ringere enn reiseleder Egil i egen høye person.

Han guidet oss på beste vis og vi fikk et meget godt inntrykk av hvordan livet i Sachsenhausen hadde vært.

Sachsenhausen var leiren med flest norske fanger. Ca 2500 norske fanger var innom leiren i løpet av krigen. Selv om livet for de norske var hardt, hadde de det tross noe bedre enn mange av de andre fangene. Blant annet fikk nordmennene fra tid til annen pakker fra Røde Kors. I tillegg var samholdet mellom de norske fangene usedvanlig sterkt. For å få tankene bort fra djevelskapen de opplevde til daglig, var det mange av nordmennene som i stillhet arrangerte en liten andaktsstund om morgenen.

Omvisningen i Sachsenhausen viste oss at fangenes beretninger slett ikke var overdrevne.Blant annet fikk vi se steder der fangene ble hengt, skutt og strangulert (langsom kvelning), og vi så utstillinger som viste forholdene for jødene både i denne leiren og andre. Sterkest inntrykk gjorde kanskje besøket i patologirommet. Der fikk vi høre at legene eksperimenterte med både døde og levende mennesker.

Runden i Sachsenhausen ble avsluttet med en minnestund ved minneplaten for de norske fangene. Det ble en stemningsfull stund med diktlesing, blomsternedleggelse og et minutts stillhet. Vi sang også ”Blowing in the wind”, og i stillheten somfulgte kunne vi høre høstvinden som blåste i trærne – et fint apropos til en verdig markering.

 Veien gikk så videre til Ravensbrûck, og på veien dit så vi på ny filminnslag med veteraner som fortalte gripende historier om sin tid som fanger. Her fikk viogså høre om den enorme gleden og lettelsen til fangene som ble reddet av ”Dehvite bussene”. 

 

Inngang til appellplassen i Sachsenhausen

 

Blomsterseremoni

Vi synger Blowing in the wind 

 

Jødebrakka 

Legg igjen en kommentar

Navn
Kommentar
Kode